Studiekurs (2023) Fôring av smågris og slaktegris

Alle oppgaver

Vi oppfordrer til diskusjon rundt oppgavene i studieringene. Oppgavene nedenfor er ment som forslag til tema, diskuter gjerne i forkant om dere ønsker å gå igjennom alle, eller kun velge ut noen av de. 

1.1

Økonomisk betydning av daglig tilvekst og fôrforbruk

1.2

Utvikling og potensiale for tilvekst og fôrutnyttelse

  • Diskuter hvordan den avlsmessige/genetiske framgangen for tilvekst og fôrforbruk hos smågris og slaktegris har vært de siste årene. 
  • Diskuter i hvilken grad dere ser avlsframgangen på resultatene i egen besetning.  
1.3

Måling av resultater og betydningen av tall ved rådgivning

1.4

Riktig fôring er en viktig suksessfaktor

  • Diskuter hvilke oppgaver energi og protein har i fôret til gris 
  • Diskuter hva som skjer med grisen dersom vi fôrer den feil/mangelfullt 
2.1

Grisen i et bærekraftsperspektiv

  • Diskuter hvorfor svinekjøtt er det kjøttet som har minst klimagass-avtrykk pr kg kjøttvare 
  • Diskuter hvilke tiltak du kan gjøre for å redusere klimagassavtrykket fra svineproduksjonen 
2.2

Resultatene påvirkes av fôr og fôringsprinsipper

  • Diskuter fordeler og ulemper ved henholdsvis tørrfôring og våtfôring 
  • Diskuter fordeler og ulemper med henholdsvis enhetsfôring og fasefôring 
2.3

Bedre utnyttelse av våtfôringsanlegg til slaktegris

  • Diskuter erfaringer og rutiner for å finne riktig fôrkurve generelt og riktig fôrmengde i den enkelte binge ved våtfôring 
  • Diskuter hvordan kan dere utnytte våtfôringsanlegget bedre til fôring av henholdsvis smågris og slaktegris 
2.4

Nøkkelen til et godt resultat ligger i tida før og under avvenning

  • Se film 2.4 Smågrisperioden – grunnlaget legges i dietida  
  • Diskuter hvorfor er det viktig at grisungene har et godt fôropptak før avvenning og hvordan dere kan få til dette 
  • Diskuter hvorfor det er viktig at spedgrisen får jern og erfaringer med forskjellige måter for tildeling
2.5

Fôring av smågris

  • Diskuter viktige faktorer ved miljø og fôring av smågris ved avvenning 
  • Diskuter valg av fôr og fôrstrategi til smågris for god tilvekst og fôrutnyttelse 
3.1

Både fordeler og ulemper med forskjellige gruppestørrelser og areal til slaktegris

  • Diskuter hvilke erfaringer dere har med gruppestørrelse 
  • Diskuter erfaringer dere har med ulikt type areal i smågris- og eller i slaktegrisperioden 
3.2

Miljø, fôring og genetikk påvirker grisenes helse, produksjon, eksteriør og adferd

  • Diskuter hvilke faktorer som påvirker eksteriør hos gris 
  • Diskuter erfaringer med ulike helsemessige utfordringer hos smågris og slaktegris, og hvordan disse kan løses 
3.3

Fôring av slaktegris – Hvordan ta ut potensialet i grisen?

  • Se film 3.3 Fôring av slaktegris – juster fôringen og utnytt potensialet 
  • Diskuter hvilke endringer som har skjedd med grisen de senere årene som har betydning for fôring og stell 
  • Diskuter hvilke endringer dere kan gjøre for å optimalisere i fôringa av slaktegris for å ta ut mer av det genetiske potensialet og oppnå bedre tilvekst og fôrutnyttelse  
3.4

Fôring av slaktegris – ta ut potensialet med riktig fôring

  • Diskuter hvilke faktorer i forhold til helse, miljø og fôring som er viktige for å få slaktegrisen godt i gang ved innsett 
  • Diskuter hvilke faktorer som er særlig viktige for å få god tilvekst og fôrutnyttelse ved tørrfôring 

Følg oss på sosiale medier

Facebook Twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Error validating access token: Session has expired on Friday, 26-Apr-24 00:41:45 PDT. The current time is Sunday, 28-Apr-24 22:36:34 PDT.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.